Oppfølging vil være til hjelp for den som:

  • har en kronisk sykdom
  • har vært syk og trenger oppfølging i en kortere eller lengre periode
  • har behov for å gjenvinne og vedlikeholde funksjonsnivå etter sykdom eller skade
  • har økt sykdomsrisiko på grunn av livsstil

Pasientens helse og sykdomstilstand avgjør hvilket måleutstyr som brukes hjemme. Oppfølgingssenteret følger målingene og tilbakemeldingene til den enkelte. Oppfølgingen vil gi pasienten kunnskap og verktøy slik at han kan mestre sykdomstilstanden sin og forbedre helsen. Alle får individuell og tilpasset oppfølging. Oppfølgingssenteret hjelper med motivasjon og mestringsstrategier slik at pasienten lettere kan nå sine mål.

Ved å benytte våre tjenester får pasienten:

  • mulighet til å utføre helsemålinger selv; når og hvor det passer
  • trygghet for at pasienten får nødvendige råd og veiledninger i hverdagen
  • personlig oppfølging fra foroverlent helsepersonell som oppdager sykdomstegn tidlig og følger opp før sykdom utvikler seg
  • hjelp til livsstilsendring og forebygging av sykdomsutvikling
  • økt forståelse, kontroll og selvstendighet i forhold til egen helse og kropp
  • tilgang til egen journal via nettbrett
  • kommunikasjon med helsepersonell via nettbrett eller pc
  • tilgang til helsepersonell uten personlig oppmøte
  • mindre behov andre typer helsetjenester

Hvordan skjer dette?

I samarbeid med kommunen og pasienten blir behov og ønsker med helsetjenesten planlagt. Vi avtaler hvilket måleutstyr som er nødvendig, og hvordan oppfølgingen skal være. Pasienten får opplæring, måleutstyr og nettbrett hjem.

Resultater fra målinger og spørsmål pasienten svarer på overføres automatisk til pasientens nettbrett og til Dignio sitt oppfølgingssenter. Slik får pasienten og helseteamet fortløpende opplysninger om den enkeltes helse, med oppfølging som er tilpasset situasjonen. Pasienten vil jevnlig være i kontakt med oppfølgingssenteret, enten skriftlig via nettbrett eller muntlig via telefon. Pasienten har alltid full tilgang til måleresultatene og journalen sin. Når pasienten får tilbakemeldinger og råd fra helseteamet kan han sitte i fred og ro og stille spørsmål tilbake ved behov.

Kommuner og bedrifter kan benytte seg av våre tjenester. Det opprettes individuelle avtaler med den enkelte.

 

EKSEMPLER PÅ SYKDOMSTILSTANDER OG AKTUELT MÅLEUTSTYR

Erfaringer fra inn- og utland viser at denne type oppfølging er nyttig ved en rekke sykdommer og tilstander. Her finner du noen eksempler på sykdommer og hvilket måleutstyr som kan være aktuelt. Har du lyst til å høre fra noen som har brukt slikt utstyr og oppfølging kan du finne det på siden med brukerhistorier.

Metabolsk syndrom

Metabolsk syndrom er en tilstand med høyt blodtrykk, overvekt og høyt kolesterol. Dette øker risiko for diabetes og hjertesykdom.

Type utstyr

Hva måles/kommentar

Vekt

Vekt. Det er viktig å redusere vekten.

Blodsukkermåler

Nivå av sukker i blodet. Det er viktig å få kjennskap til hvordan matinntak påvirker blodsukkeret.

Blodtrykksmåler

Blodtrykk og puls. Følge opp at disse verdiene er innenfor anbefalte nivåer.

Nettbrett

Du svarer på individuelle helsespørsmål som er viktig for dine symptomer og din målsetting.

 

KOLS

KOLS er en kronisk betennelsessykdom i luftveiene som gir problem med pusten og opptaket av oksygen i kroppen.

 

Type utstyr

Hva måles/kommentar

Spirotel/ spirometer

Lufthastighet og volum ved utpust (FEV 1 og PEF).

Faller i verdi ved forverring av sykdom.

Pulsoksimeter

Puls og oksygen i blodet (Oskygenmetning). Går ned ved forverring. Puls - går opp ved forverring av sykdom.

Temperaturmåler

Måler temperatur for å oppdage infeksjon tidlig.

Nettbrett

Svarer på spørsmål om KOLS symptomer og aktivitet som er viktig å følge.

Vekt*

Måler endring i vekt. Kan gå ned pga sykdomsutvikling. Ikke nødvendig for alle.

 

Hypertensjon (høyt blodtrykk)

Ved hypertensjon er blodtrykket i arteriene (blodårene) høyere enn det normalt skal være.

Type utstyr

Hva måles/kommentar

Blodtrykksmåler

Trykket som blodet yter mot åreveggen når hjerte slår (systolisk) og når hjerte hviler (diastolisk). For høyt blodtrykk belaster hjerte og nyrer og kan gi hjerneslag.

Puls

Hastighet på hjertet. Rask og uregelmessig puls vil være belastende og høy puls i hvile er ugunstig for hjertet.

Nettbrett

Svarer på spørsmål om din helse. Følge med på viktige livsstilsfaktorer og oppgaver i forbindelse med dine symptomer og mål.

 

Oppfølging etter hjerteinfarkt

De fleste vil ha behov for hjerterehabilitering etter et hjerteinfarkt. Oppfølging kan være nyttig for deg som har vært på hjerterehabiliterings-kurs eller som ønsker tettere oppfølging hjemme i et kortere eller lengre tidsrom etter hjerteinfarktet.

Type utstyr

Hva måles/kommentarer

Blodtrykksmåler

Trykket som blodet yter mot åreveggen når hjerte slår (systolisk) og når hjerte hviler (diastolisk). For høyt blodtrykk belaster hjerte og nyrer.

Puls

Hastighet på pulsen/hjerteaktivitet. Etter hjerteinfarkt kan pulsen være både for lav eller for høy. Dette må følges med på.

Blodsukkermåler

Innholdet av sukker i blodet. Sikre normalt blodsukker og kunnskap om kost og blodsukker. Viktig for å forebygge nytt infarkt.

Vekt

Vektstabilitet, vektkontroll er et viktig forebyggende tiltak for å forebygge nye infarkter.

Nettbrett

Svarer på spørsmål om symptomer, helse og livsstil.

 

Underernæring eller fare for underernæring

Er en tilstand som ofte oppstår ved en del kroniske sykdommer, hos eldre og spesielt ved kreftsykdom

Type utstyr

Hva måles

Vekt

Vektstabilitet. Vektkontroll er viktig for å fange opp forverring av tilstand.

*Blodtrykksmåler

Trykket som blodet yter mot åreveggen når hjerte slår (systolisk) og når hjerte hviler (diastolisk).

Sikre at blodtrykket er normalt. Kan ved underernæring og uttørking bli lavt.

*Puls

Hjerteaktivitet/pulshastighet. Endring av pulsen kan si noe om kroppens stresstilstand.

*Blodsukkermåler

Innholdet av sukker i blodet . Ved underernæring kan blodsukker bli for lavt og det kan være nyttig å følge for en kortere eller lengre periode.

Nettbrett

Svarer på spørsmål om matinntak og aktivitet.

Viktig for å følge kostinntak og mengden daglig aktivitet.

 

Diabetes

Ved diabetes klarer ikke kroppen å håndtere sukkeret som tilføres kroppen.

Type utstyr

Hva måles/kommentarer

Blodsukkermåler

Måler nivå av blodsukker.

Vekt

Vektkontroll viktig mhp. mat og aktivitet.

Nettbrett

Du svarer på individuelle helsespørsmål som er viktig for dine symptomer og din målsetting.


HELSETEAMET VED OPPFØLGINGSSENTERET

Helseteamet ved oppfølgingssenteret består av sykepleiere, lege, psykolog og ernæringsfysiolog. For at du som begynner en oppfølging hos oss skal vite hvem du møter via nettet eller telefonen har vi laget denne korte presentasjonen.


FOR HELSEPERSONELL

Dignio har utviklet et system for helseoppfølging på avstand med bruk av velferdsteknologi. Systemet består av Dignio Prevent som er en integrasjonsplattform for velferdsteknologi. Dignio Prevent er de ansattes arbeidsredskap og inkluderer journal for velferdsteknologi med klinisk beslutningsstøtte. MyDignio er en tele- monitorerende løsning for helseoppfølging med tilpasset brukergrensesnitt.. Brukeren får måleutstyr hjem som for eksempel en blodtrykksmåler og et nettbrett. My Dignio er installert på nettbrettet og via dette formidles målinger, svar på spørsmål og kommunikasjon med helsepersonell. Brukeren måler selv vitale tegn hjemme og informasjon fra brukeren overføres elektronisk til helsepersonell som er lokalisert et annet sted. Brukeren har gjennom MyDignio full tilgang til sine data og det som skrives i DignioPrevent av helsepersonell. Dette er et viktig prinsipp i brukermedvirkning med brukerens eierskap til egne helsedata.

(Figure 1 Barret,D. 2012, s. 22)

(Figure 1 Barret,D. 2012, s. 22)

Ved hjelp av MyDignio måler brukeren vitale tegn og gjør de oppgaver som på forhånd er avtalt med helsepersonellet. Daglige oppgaver vil brukeren finne på nettbrettet sitt. Som figur 1 viser kan det være måling av vitale tegn, å svare på helserelaterte spørsmål, og rapportere på symptomer. Måleresultatene overføres trådløst via bluetooth til nettbrettet, som deretter sender dataene via GSM nettet til applikasjonen Dignio Prevent. Kommunikasjonen er sikret i henhold til normen for informasjonssikkerhet i helsetjenesten. Helsepersonell vurderer informasjonen fra den enkelte bruker, noe som representerer fase 2 i figuren ovenfor. På bakgrunn av denne vurderingen blir tiltak satt i verk.

Denne type helsetjeneste har både i undersøkelser og gjennom erfaring vist seg å være hensiktsmessig for mennesker med blant annet kroniske lidelser. Tilgjengelighet til brukerens målinger og symptomer kan avsløre forverringer i en tidlig fase av sykdomsutvikling., og gir helsepersonell mulighet til tidlig intervenering for å unngå forverring av sykdomstilstanden.

Videre rapporterer brukere at denne type helsetjeneste gir økt trygghet og økt egenomsorg; noe MyDignio bygger opp under. Nedenfor vil dere finne en referanseliste med aktuell litteratur på området.


AKTUELLE FAGARTIKLER FOR TELEMONITORERENDE LØSNINGER OG KRONISKE LIDELSER

Atkin, P., & Barrett, D. (2012). Benefits of telemonitoring in the care of patients with heart failure. Nursing Standard, 27(4), 44-48.

Barrett, D. (2012). The role of telemonitoring in caring for older people with long-term conditions. Nursing Older People, 24(7), 21-25.

Bashshur, R. L., Shannon, G. W., Smith, B. R., Alverson, D. C., Antoniotti, N., Barsan, W. G., et al. (2014). The empirical foundations of telemedicine interventions for chronic disease management. Telemedicine & e-Health, 20(9), 769-800.

Boyne, J., J.J., Vrijhoef, H., J.M., Spreeuwenberg, M., De Weerd, G., Kragten, J., & Gorgels, A., P.M. (2014). Effects of tailored telemonitoring on heart failure patients’ knowledge, self-care, self-efficacy and adherence: A randomized controlled trial. European Journal of Cardiovascular Nursing, 13(3), 243-252.

Buckley, K. M., Tran, B. Q., & Prandoni, C. M. (2004). Receptiveness, use and acceptance of telehealth by caregivers of stroke patients in the home. Online Journal of Issues in Nursing, 9(3), 51-65.

Chen, Y., Lin, Y., Hung, C., Huang, C., Yeih, D., Chuang, P., et al. (2013). Clinical outcome and cost-effectiveness of a synchronous telehealth service for seniors and nonseniors with cardiovascular diseases: Quasi-experimental study. Journal of Medical Internet Research, 15(4), 1-1.

Chumbler, N. R., Rose, D. K., Griffiths, P., Quigley, P., McGee-Hernandez, N., Carlson, K. A., et al. (2010). Study protocol: Home-based telehealth stroke care: A randomized trial for veterans. Trials, 11, 74-88.

Ciere, Y., Cartwright, M., & Newman, S. P. (2012). A systematic review of the mediating role of knowledge, self-efficacy and self-care behaviour in telehealth patients with heart failure. Journal of Telemedicine & Telecare, 18(7), 384-391.

Cikajlo, I., Rudolf, M., Goljar, N., Burger, H., & Matjaččićć, Z. (2012). Telerehabilitation using virtual reality task can improve balance in patients with stroke. Disability & Rehabilitation, 34(1), 13-18.

Cranen, K., Drossaert, C. H. C., Brinkman, E., S., Braakman-Jansen, A., IJzerman, M., J., & Vollenbroek-Hutten, M. (2012). An exploration of chronic pain patients' perceptions of home telerehabilitation services. Health Expectations, 15(4), 339-350.

Dinesen, B., Haesum, L. K. E., Soerensen, N., Nielsen, C., Grann, O., Hejlesen, O., et al. (2012). Using preventive home monitoring to reduce hospital admission rates and reduce costs: A case study of telehealth among chronic obstructive pulmonary disease patients

Finkelstein, J., Lapshin, O., Castro, H., Cha, E., & Provance, P. G. (2008). Home-based physical telerehabilitation in patients with multiple sclerosis: A pilot study. Journal of Rehabilitation Research & Development, 45(9), 1361-1373.

Gale, N., & Sultan, H. (2013). Telehealth as ‘peace of mind’: Embodiment, emotions and the home as the primary health space for people with chronic obstructive pulmonary disorder. Health & Place, 21, 140-147.

Helsedirektoratet, & Helsedirektoratet. (2012). Velferdsteknologi: Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030. Oslo: Helsedirektoratet.

Ho, Y., Yu, J., Lin, Y., Chen, Y., Huang, C., Hsu, T., et al. (2014). Assessment of the cost-effectiveness and clinical outcomes of a fourth-generation synchronous telehealth program for the management of chronic cardiovascular disease. Journal of Medical Internet Research, 16(6), 1-1.

Holland, A. (2013). Telehealth reduces hospital admission rates in patients with COPD. Journal of Physiotherapy, 59(2), 129-129.

Holland, A. E., Hill, C. J., Rochford, P., Fiore, J., Berlowitz, D. J., & McDonald, C. F. (2013). Telerehabilitation for people with chronic obstructive pulmonary disease: Feasibility of a simple, real time model of supervised exercise training. Journal of Telemedicine & Telecare, 19(4), 222-226.

Huniche, L., Dinesen, B., Nielsen, C., Grann, O., & Toft, E. (2013). Patients' use of self-monitored readings for managing everyday life with COPD: A qualitative study. Telemedicine & e-Health, 19(5), 396-402.

Jensen, M. H., Cichosz, S. L., Hejlesen, O. K., Toft, E., Nielsen, C., Grann, O., et al. (2012). Clinical impact of home telemonitoring on patients with chronic obstructive pulmonary disease. Telemedicine & e-Health, 18(9), 674-678.

Jia, H., Feng, H., Wang, X., Wu, S. S., & Chumbler, N. (2011). A longitudinal study of health service utilization for diabetes patients in a care coordination home-telehealth programme. Journal of Telemedicine & Telecare, 17(3), 123-126.

Jones, A., Hedges-Chou, J., Bates, J., Loyola, M., Lear, S. A., & Jarvis-Selinger, S. (2014). Home telehealth for chronic disease management: Selected findings of a narrative synthesis. Telemedicine & e-Health, 20(4), 346-380.

Lee, A. C. K., Oliver, S., Fletcher, K., & Robinson, J. (2012). The impact of telehealth support for patients with diabetes or chronic obstructive pulmonary disease on unscheduled secondary care utilisation: A service evaluation. Informatics in Primary Care, 20(4), 263-270.

Lehmann, C. A., Mintz, N., & Giacini, J. M. (2006). Impact of telehealth on healthcare utilization by congestive heart failure patients. Disease Management & Health Outcomes, 14(3), 163-169.

Long, A. F., & Gambling, T. (2012). Enhancing health literacy and behavioural change within a tele-care education and support intervention for people with type 2 diabetes. Health Expectations, 15(3), 267-282.

Lu, J., Chi, M., & Chen, C. (2014). Advocacy of home telehealth care among consumers with chronic conditions. Journal of Clinical Nursing, 23(5), 811-819.

Lutz, B. J., Chumbler, N. R., Lyles, T., Hoffman, N., & Kobb, R. (2009). Testing a home-telehealth programme for US veterans recovering from stroke and their family caregivers. Disability & Rehabilitation, 31(5), 402-409.

Lyndon, H., & Tyas, D. (2010). Telehealth enhances self care and independence in people with long term conditions. Nursing Times, 106(26), 12-13.

Marshall, M. (2009). Monitoring long term conditions with telehealth. British Journal of Community Nursing, 14(6), 246-248.

McLean, S., Protti, D., & Sheikh, A. (2011). Telehealthcare for long term conditions. BMJ: British Medical Journal (Overseas & Retired Doctors Edition), 342(7793), 374-378.

PAGE, D. (2014). Telemed system speeds stroke care. H&HN: Hospitals & Health Networks, 88(4), 16-16.

Paget, T., Jones, C., Davies, M., Evered, C., & Lewis, C. (2010). Using home telehealth to empower patients to monitor and manage long term conditions. Nursing Times, 106(45), 17-19.

Patricia A. Schweickert, Carolyn M. Rutledge, David C. Cattell-Gordon, Nina J. Solenski, Mary E. Jensen, Sheila Branson, et al. (2011). Telehealth stroke education for rural elderly virginians. Telemedicine & e-Health, 17(10), 784-788.

Purcell, R., McInnes, S., & Halcomb, E. J. (2014). Telemonitoring can assist in managing cardiovascular disease in primary care: A systematic review of systematic reviews. BMC Family Practice, 15(1), 43-69.

Riley, J. P., Gabe, J. P. N., & Cowie, M. R. (2013). Does telemonitoring in heart failure empower patients for self-care? A qualitative study. Journal of Clinical Nursing, 22(17), 2444-2455.

Scalvini, S., Zanelli, E., Comini, L., Dalla Tomba, M., Troise, G., Febo, O., et al. (2013). Home-based versus in-hospital cardiac rehabilitation after cardiac surgery: A nonrandomized controlled study. Physical Therapy, 93(8), 1073-1083.

Schoene, D., Lord, S. R., Delbaere, K., Severino, C., Davies, T. A., & Smith, S. T. (2013). A randomized controlled pilot study of home-based step training in older people using videogame technology Public Library of Science.

Scullion, J. (2014). Placing a value on telehealth. Primary Health Care, 24(3), 12-12.

Smith, A., Christine. (2013). Effect of telemonitoring on re-admission in patients with congestive heart failure. MEDSURG Nursing, 22(1), 39-44.

Smith, G. C., Egbert, N., Dellman-Jenkins, M., Nanna, K., & Palmieri, P. A. (2012). Reducing depression in stroke survivors and their informal caregivers: A randomized clinical trial of a web-based intervention. Rehabilitation Psychology, 57(3), 196-206. .

Thompson, H. S. (2013). The use of remote telehealth in the management of blood pressure in people following stroke and TIA. International Journal of Integrated Care (IJIC), 13, 1-2.

Tousignant, M., Boissy, P., Corriveau, H., & Moffet, H. (2006). In home telerehabilitation for older adults after discharge from an acute hospital or rehabilitation unit: A proof-of-concept study and costs estimation. Disability & Rehabilitation: Assistive Technology, 1(4), 209-216.

Venter, A., Burns, R., Hefford, M., & Ehrenberg, N. (2012). Results of a telehealth-enabled chronic care management service to support people with long-term conditions at home. Journal of Telemedicine & Telecare, 18(3), 172-175.

Witt Udsen, F., Heyckendorff Lilholt, P., Hejlesen, O., & Holger Ehlers, L. (2014). Effectiveness and cost-effectiveness of telehealthcare for chronic obstructive pulmonary disease: Study protocol for a cluster randomized controlled trial. Trials, 15(1), 1-13.

Snelgrove, S. R. (2009). Nursing work in NHS direct: Constructing a nursing identity in the call-centre environment. Nursing Inquiry, 16(4), 355-365.

Sharma, U., & Clarke, M. (2014). Nurses' and community support workers' experience of telehealth: A longitudinal case study BioMed Central.

Segar, J., Rogers, A., Salisbury, C., & Thomas, C. (2013). Roles and identities in transition: Boundaries of work and inter-professional relationships at the interface between telehealth and primary care. Health & Social Care in the Community, 21(6), 606-613.

Lin, H., Hsu, Y., Hsu, M., & Cheng, C. (2013). Development and practice of a telehealthcare expert system (TES). Telemedicine & e-Health, 19(7), 549-556.

Jones, J., & Carroll, A. (2014). Hospital admission avoidance through the introduction of a virtual ward. British Journal of Community Nursing, 19(7), 330-334.